Day 2

Idag var det litt lettere å vite hvordan ting funger på Ash court nursing home. Jeg fikk observere hvordan ting vart gjort på andre avdelinger. det var mye lettere å hjelpe når jeg hadde fått observert litt først og lære meg hvordan ting skal gjort. De som jobber der er veldig hyggelige og liker å bli kjent med folk. De tok meg godt imot både igår og idag. Alle som jobber på bygget er veldig gode venner og virker nesten litt som en familie. Det er masse tull og latter ut over dagen som gjør at det er koselig å være der. 

Dagene går veldig fort siden det alltid er noe å gjøre på. De bruker ikke så veldig mye tid til å være med pasientene. men de prøver å sette seg ned litt i løp av dagen for å spør hvordan de har det og slikt. i Norge bruker vi litt mer tid til pasientene en det de gjør her, men det virker som pasientene liker å ha litt mer privatliv og har ikke like mye behov får å ha så mye kontakt med andre.

Vi reste litt tidligere fra praksisen idag fordi vi alle skulle møtes på ADC collage for å snakke om hvordan vi hadde det i praksis og hvordan vi har det hos vertsfamilien. Noe som er veldig bra for de som kanskje ikke trives der de er.

Området der praksis plassen er:

Emily

Hello from the other side…

Etter å vore nokre dagar på Carrick House Nursing Home, har eg fått opplevd mykje. Som eg skreiv i bloggen i går, har eg fått observert stell, vore med i matsituasjonar, ellers går det mykje i gode samtalar med pasientane.

Carrick House Nursing Home er ein sjukeheim med tjue pasientar med ulike behov, som for eksempel problem med høyrsel og syn, parkinson, kreft, og vanskar med å snakke. Dei tilsette er i frå ulike delar av verda som Romania, India og Russland. Dette merkast godt når vi samlast på møterommet.

Dei store forskjellane mellom Norge og London, er at dei tilsette ikkje omgåast med pasientane når dei har tida, dei bruker heller «fritida» deira på å prate med kvarandre. For å sei det på ein fin måte verkar det som om ting skal gå ganske så fort, slik at dei kan gjere slik dei vil i staden. Dette fører då til at ting ikkje vert gjort på ein skikkeleg og god måte slik vi er vande med i Norge.  

Følg med på bloggen i morgon, for å få eit innblikk i korleis Synne & Jenny opplev arbeidsplassen deira!!!

Hugs from Kristi!

Første praksis dag

Jeg har praksis på Ash court nursing home, der jeg fikk observere hvordan ting blir gjort der. Jeg fikk observere stell og hvordan rutinene var under frokosten og middagen. Det er ganske forskjellig  mellom hvordan de gjord ting her og i Norge under frokosten. Nesten alle spiste frokost i sengen og vart stelt etter alle hadde vert ferdig å spise. De var ganske annaledes under stellet noe som jeg reagerte veldig på. Alle stellene vart gjort i sengen der de var 2 og 2 ilag. Arbeids tidene her er som regel 12 timer, noe som mye mer enn det som vi er vandt med i Norge. Men vi jobber ikke mer en 8 timer her i London i praksis. Det er en del flere pauser her som er Hver 3 time ca.
Her blir det brukt en del privatklede i jobb. Men de fleste har en jobbe skjorte, de som er sjukepleier har Blå farge og de andre har lilla.

Reisen fra Bergen til London
Reisen hit gjekk overraskende bra i og med at vi måtte gjøre alt selv. Flyet gjekk veldig fort men bussen fra The Gatwick tok lenger tid en det som var planlagt som gjord at tur vart veldig tung på slutten. Vertsfamilien Jeg vert teken opp i var veldig koselig og tok oss godt imot når vi kom hit.
De viste oss godt rundt og forklarte oss hvordan vi skal finne vegen hit igjen dersom vi er ute.

Emily Hein

Her er noen bilder fra Praksis plassen og området rundt





3 m

Etter at eg har eg har vert henta av vertsfamilien fra ADC collage, vart eg veldig godt tatt i mot av venlege dama, som vidare bringa meg der eg skulle bu. Når eg har komet til huset vart eg godt vist rundt i huste kor alt var, etter det fikk eg veldig god middag!

Min første dag i praksis gjekk veldig fint der vart eg tatt i mot med open arma alle vart veldig hygleg mot meg. Så fikk eg utroleg mykje informasjon om praksis plassen min først der etter fikk eg ommvisning over heile huset. Etter det har eg prat med mange brukara får å bli kjent med dei. Så fikk eg lov å vere med på ein musik show der noker brukara sang og nokre dansa.

Som dere ser så er dette bilde av praksis plassen min! Dette er Brichwood Grange Care Home

Hello guys!

Turen vår til London starta med at vi møtte kvarandre på Flesland klokka ti om morgonen. Innsjekkinga gjekk overraskande bra, på tross av at vi gjorde det aleine for første gong. Flyturen gjekk fint, og det gjekk overraskande fort. Når vi kom fram, henta vi bagasjen vår og venta på at ein buss skulle kome og frakte oss til ADC college. Det vart sagt at vi skulle kome fram til vertsfamilien klokka tre, men vi kom ikkje fram før klokka sju. Det på tross av at bussen ikkje møtte opp i tide, og at vi måtte innom fleire stopp og plukke med oss andre studentar, som eigentleg ikkje var planen.

Når vi endeleg kom fram til ADC college, så måtte vi vente på at vertsfamilien vår skulle kome og hente oss, og bringe oss heim. Vi vart tatt godt i mot av ein venleg mann, som gjorde oss godt kjende i område rundt der vi skulle bu.

I det vi kom fram til huset, møtte vi resten av familien. Dei tok oss godt i mot! Vi fekk servert middag i det vi kom inn, og det viste seg til å vere eit hus som var ganske så fint og reinsleg.

 

ADC college har hovudansvaret under dette opphaldet. Det er dei som har skaffa oss ein vertsfamilie, jobb og hjelp oss under opphaldet dersom det oppstår noko. 

På måndagen skulle alle møtast på ADC college, for å få ein del praktisk informasjon om London opphaldet. Deretter skulle vi prøve reise til arbeidplassen vi skulle jobbe desse tre vekene framover. Vi kan innrømme at vi grudde oss litt, men det viste seg til at det gjekk ganske så fint. Det er ganske vanskeleg no i starten, men vi håpar at det skal kome seg etter kvart som vi byrja å kome inn i systemet og korleis det fungera.

I dag var det første dag på jobb, så det var ganske så spennande. Vi var spesielt spente på korleis det skulle gå, når vi måtte kome oss til arbeidsplassen aleine. Både Jenny, Kristi og eg vart tatt godt i mot av dei på arbeidsplassen. Vidare blei opphaldet vårt ganske så ulikt.

Eg blei fort satt i gong i matsituasjon og måtte hjelpe ein pasient med å ete. Deretter rydda eg opp etter frukosten og sat med ned og snakka med pasientane. Eg gjorde ikkje stort anna enn å kommunisere med pasientane, rydde klart til ulike måltid og hjelpe dei som trengte hjelp. Kristi fekk allereie første dagen observere stell situasjon. Det ho synast utpeika seg mest i frå her, til Noreg, var at dei er meir hardhendte med pasientane og at dei ikkje omgåast så mykje med dei. På Jenny sin arbeidsplass var ho kun på arbeidsstova og kommuniserte med pasientane og hjalp dei i matsituasjon.

Vi har diverre ikkje fått teke så mykje bilete, men vi kan love dykk at det kjem mykje av det seinare. Stay tuned!

Hugs from Synne, Kristi and Jenny!